DEN ANNSAME
Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.
Det gjeld um å fara fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.
Så lid det til endes på dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?
Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på vegen
men nådde han aldri att.
Å, nei, man skal ikke gjøre seg for fin til å stå ut med livet!
SvarSlettKnut Hamsun
Jeg er så glad for at jeg fant bloggen din. Gleder meg til å følge deg. Klem
SvarSlettJa, dette er ord til ettertanke, ser det var det første innlegget på bloggen din, håper du har tatt det med deg inn i dette året, nå skal vi snart et nytt år i møte..: )
SvarSlett