onsdag 23. juni 2010

Olé Olé - Festspillene!

finn_logo.pngByen er fylt opp av skuespillere, musikerer og elleville Harstadværinger.  Det syder av liv og engasjement.  Harstad er nå erklært en metropol, en kunstner-hovedstad.  Alle med respekt for seg selv er ute og snuser inn sambarytmer og   jazztakt.  Hvis du ikke er i Harstad denne uken, synd for deg. For det er nemlig her det skjer!Det er festspill i Harstad!








Time etter time, døgnet rundt, med fantastisk underholdning.  Konserter, dans, stand up, utstillinger og mye, mye mer i et forrykende tempo.  Her er kunstnere som har reist langt, lengre en langt med kunstferdige sceneshow. Her er store artister av internasjonalt kaliber og briljante, lokale helter som gjør stor bravur.  Alle har et mål for øye;  Begeistre det nordnorske publikum.  


Og vi lar oss begeistre helt inn i de små timer til vi møtes på festspillklubben.  De store kunstnerne og oss småfolk. 
 En venninne sa henrykt i går:
- Ja her sett vi nu, i lag med de store, og e kokfornøyd vesst dem bare snakke tel oss..
I all ydmykhet fra en nordlending.


Det er i Harstad det skjer. 
finn_logo.png
Og i morgen er det meldt varmere - tosifret!

Det kan ikke bli bedre!





mandag 21. juni 2010

Og de nominerte er...

Årets foreldrepris henger høyt.  Som den alltid gjør. Foreldrestandarden skal nå heves, og skam for den som ikke,  for barna vil bukke og nikke.
Nå har det til og med blitt fremmet et forslag om at førstegangsfødende skal kurses i å bli foreldre.  Vi i Bad Mother Assosiation synes i grunnen at det er en god ide, med tanke på at de færreste barn blir født med bruksanvisning.  I allefall ikke noen som duger noe bedre enn de du får på IKEA.

Skal man i det hele tatt gjøre noe som helst krav på tittelen "Årets forelder", er det endel kunster som bør beherskes.  Visste du for eksempel at de som er nominert i år, kjører "low-carb-matpakker" der kylling og linser er hoved-ingredienser?  Eller at det betales klekkelige summer for hvert mål poden scorer på fotballbanen - av motivasjons-hensyn?  Presisjon, grundighet og utholdenhet er stikkord.  Her er det bare å holde koken,  og gud forby om du serverer kjøpekaker til 7-åringens bursdag.
Du må beherske pianospilling, fotballtrening og pølsegrilling.  Foreldremøter og håndballkamper med tilhørende kakebakst og loddsalg.  Og glem nå for all del ikke at du må hente balettkjolen på korpset kl. syv, og kjøre guttungen på rens.  Det er koordinering og logistikk av en annen verden og som ethvert flytårn kan se langt etter.

Da er det sikkert forståelig at vi i Bad Mother Assosiation for tiden holder lav profil, og prøver å feire festspillene i Harstad uten å anstrenge oss nevneverdig.  Likevel kommer jeg til å foreslå for nominasjonskomiteen en pappa som er gift med en god veninnne av meg. De hadde akkurat fått fjerdemann hjem fra sykehuset, da nabofruen stakk hodet inn døren:
-Å gud å nydelig han er, du skal vel ta ham med på babysvømming?
Han nølte ikke før han svarte han tørt:

-Babysvømming?  Han er heldig hvis han får seg et bad!

onsdag 2. juni 2010

FOTBALLGLEDER - for store og små!

En gang i uken møtes seksåringen min og hans likesinnede til fotballtrening. De hyler av glede når de ser hverandre og ruller rundt som små løveunger.
Treneren gjør en enorm innsats for å lære bort pasninger, lagspill og 4-4-2.  Men seksåringer gjør likevel som de alltid gjør:  De beveger seg i flokk!
En av foreldrene fortalte at bestefaren hadde spurt hvor barnebarnet spilte på banen. Hvorpå mor resolutt hadde svart: Han spelle dær balln é!
Enkelt og greit.
Det som er misunnelsesverdig er likevel fotballgleden, og lykken over å være ute sammen med kompiser i like drakter. Vi som er foreldre får stadig være vitne til dette.
Sist cup fikk nemlig en av gutta på laget sin livs sjanse.  Han fikk tak i ballen, og løp det han orket mot målet.  Problemet var at det var hans eget mål han løp mot.  Foreldre på sidelinjen hoppet, ropte og peivet med armene. Men han var i sin egen verden.  Han var Ronaldinho. Og i mål sto en svært forvirret medspiller og gjorde så godt han kunne da ballen suste i nettet bak ham. Mor til barnet lo så hun gråt, hun regnet vel med at fotballkarrieren stoppet her. Men neida.. Guttungen var såre fornøyd med målet sitt og jublet som store fotballspillere gjør.


Min eldste, for eksempel, hadde da han var seks år,  fått i oppdrag å være keeper. Innimellom blir det jo litt kjedelig, så det var straks artigere å leke med målnettingen. Så da angrepet endelig kom, satt han fast i nettingen og kom seg ikke løs.  Pappaen trodde ikke sine egne øyne, da guttungen måtte ha hjelp av dommeren for å komme seg løs.  Jeg hadde snudd meg for å skjule latterhikstene.  Ennå kan dette fremkalle boblende humring når vi tenker på det.
Kampen for seksåringene forrige dagen endte med et tap på 2-8.
I bilen hjem pratet vi om spillet, og minstepoden snakket fornøyd om det ene målet han hadde scoret. Han gestikulerte stort i baksete, og viste til og med hvordan han hadde sparket den forbi keeperen. Etter dette ble han litt tankefull og spurte meg:
-Du, mamma, tapte vi eller vant vi?
Det er fotballglede på sitt beste!