Min far er en ihuga fulgetitter. Ethvert flyvende objekt blir grundig studert, sjekket og arkivert under latinske, norske og innimellom engelske navn. Vedlagt vil du også finne flyvestil og plystrelyder. Han er en ekte fugleentusiast, og blir svært lykkelig hvis en svart-hvit fluesnapper finner det for godt å fly innenfor hans synsvinkel.
Min mor har et litt enklere syn på de fjærkledte skapningene. En fugl kalles en Tetting, hverken mer eller mindre. Er den gul, så er det en gul Tetting og er den blå, ja så er det en blå Tetting. Denne organiseringen gjør ornitologi litt mer tilgjengelige for oss andre i familien som slett ikke bærer «Store Norske Fugleleksikon» på innerlommen.
Jeg ser likevel en gryende tendens hos min yngste. Fugleentusiasmen har slått rot, og den gjensidige forståelsen hos morfar og barnebarn er stor. I sommer kunne man, i tide og utide, se dem glane opp i luften, utstyrt med kikkert og fuglebok. De så svaler på høylys dag, og falker i fritt fall. Da de en dag faktisk så en slangeørn, tok de mer eller mindre av. Den minste ropte: "Moffar! Slangeørn!"
Og avgårde for de. Den minste først og den største etter med kikkert om halsen og ørn i blikket. Vi andre satt igjen, og forholdt oss rolige. De små Tettingene foran oss fikk være i fred.
HERLIG!!
SvarSlettJeg er nok mer på ditt nivå når det gjelder fugler skjønner jeg, men min mor hadde nok trivdes i din fars selskap. Hun kan sitte på hytten og ramse opp alle fuglene som har vært på foringsbretter med stor iver hver eneste gang;) Morsomt når de små finner samme glede i ting som besteforeldregenerasjonen:))
Din far sier: "Alt du sier er riktig, mest imponert er jeg over at du virkelig har funnet et bilde av slangeørn,Circaetus Gallicus".
SvarSlettJeg sier ikke mer om dette i dag
Klemmer fra oss
Hihi Inger:-)) Han er svært interessert. Og er svært dyktig på å lage plystrelyder som imiterer de fleste fuglene. Det er imponerende:-)) Ja, mamma.. Noe har jeg lært! Men jeg ser du briefer med latinen! Ikke verst!!
SvarSlett