Norwegian -here we come!

FOR en som er jålete ubesluttsom, kan koffertpakking være en utfordring. Det ender alltid med at jeg må sitte på lokket som dermed åpner seg som en springfjær ved ankomst.
Jeg kan ikke si at jeg liker det.  Ei heller småkjekke kommentarer om koffertstørrelser,  som antyder permanent flytting.  At noen lar det gå sport i å pakke minst mulig, er beundringsverdig, men fullstendig utenkelig i min verden. Men i det minste pleier jeg å få med meg kofferten, noe som enkelte jeg kjenner, har klart å glemme.  Og som neste dag måtte bli sendt med il-post for å nå frem.


UANSETT tenker jeg at det er på sin plass å sende ut et aldri så  lite varsel til Norwegian. Personlig er jeg full av optimisme når Dulcineaene skal til sydlige breddegrader, og ser ingen grunn til bekymring. Likevel kan det være Norwegian-ansatte setter pris på advarselen, og setter inn ekstra bemanning. Om ikke lenge kommer nemlig 6 blide og fornøyde damer med koffertene sine, størrelse Dumbo. Koffertene altså.  Jeg er kanskje litt forutinntatt, men tviler på at noen av oss er pakkeeksperter. Vi har nemlig viktigere ting som bøker og vin å konsentrere oss om, og må overlate Travel Light til andre.