Mobilen min er stjålet. Min lille rosa. Mitt livs kalender. Venner og verden der ute. Cyberspace. Alt er borte. Stillhet.
Og hva nå? Ingen sms, ingen mail. Ingen ringer, ingen avtaler. Hva om jeg går glipp av noe? Den store festen eller lottopremien? Jeg holder det ikke ut. Hallooooo.. Hallooooo der ute... er det noen der?
Hva gjorde Robinson Crusoe? Hva gjorde den Avskyelige Snømannen? Loch Ness? Elgen i solnedgang? Og hva med Obstfelders som var på feil klode? Hvordan overlevde de? Hva fylte de dagene med? Mitt "Jeg", mitt "Ergo så er jeg", er borte - kanskje for alltid....
Men E.T. klarte seg. Kanskje det er håp?
Jeg må ta meg sammen. Dette kan ikke være mitt Sodoma og Gomorra. Jeg er jo ikke førti engang, og stort sett snill. Det må finnes en utvei. Jeg velger å siterer et Bjørnsonsk mantra høyt for meg selv: "Det går langsomt uten mobilen, men det går!".
-Slutt å være så dramatisk! sier Harstadværingen og himler med øynene.
-Det har gått TO daga siden du mista telefonen. Æ e sikker på at du overleve!
-......(surk).....
AFTENSTEMNING VED USTEVANN
for 5 år siden
En fantastisk beskrivelse, hva gjorde vi egentlig før vi hadde mobiltelefon?
SvarSlettAner ikke! Det er umulig uten iallefall. God min minste har lånt meg sin. Snille lillesnusk:-)
SvarSlettHahaha.... dør nesten av latter og tårer om hverandre her.... Du er bare helt fantastisk kjære Margrethe! Forstår deg så inderlig godt, men må innrømme at jeg ble mer glad for at vesken din kom til rette - enn mobilen... Tyvene i dag eier ikke næringsvett!
SvarSlett