En anelse Fornuft og masse Følelser.

Enhver dame med respekt for seg selv, har sett BBC versjonen av Jane Austens "Pride and Prejudice".  Minst et par ganger. Og da mener jeg minst.  Undertegnede har antakelig rundet tosifret, og min søster det samme.  Vi har i en tiårsperiode vært rimelig sikre på at vi var de største fan av dette britisk-romantiske filmdramaet.


Men etter sist møte i Bad mother Assosiation, møtte jeg usannsynlig nok min overkvinne. Det var ren utklassing.  
Hun kunne bortimot samtlige replikker, scenebilder og musikksnutter.  Hun visste hvilke scener    Mr. Darcy gikk med grønn krinolin, hva Elizabeth Bennet svarte da Mr. Colins fridde,  og kunne med letthet sitere replikker på perfekt engelsk.  Jeg var faktisk målløs.  I tillegg hadde hun klart å ordne seg Mr. Darcy som skjermbeskytter på mobilen.
Jeg var imponert.  Jeg må si det.  Tenk at det finnes flere av oss småtokige, romantiske damer som elsker vakre utsagn som:

-For a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.

-Oh, Mister Bennet! Have some compassion on my poor nerves!

-She is tolerable, I suppose, but not handsome enough to tempt me.

-From this day you must be a stranger to one of your parents.  Your mother will never see you   again if you do not marry Mr. Colins, and I will never see you again if you do.

Det er subtile hint om passjon og kjærlighet.  Ren balsam for romantiske sjeler.    
Og det beste er selvsagt at det alltid ender godt.
Hver gang.