Fornøyd selvtillit

Alle burde ha en 6-årings fornøyde selvtillit!
Her forleden dro vi i hoppbakken, igjen.  Med ull innerst, og mot ytterst var vi væpnet for nye utfordringer en tirsdagskveld.
De siste dagenes snøvær virket ikke avskrekkende på noen av oss. Ei heller dårlig sikt, så vi gikk på med krum nese for å tråkke løyper.  Det gikk halvannen time før vi var ferdige og de første hopperne kunne sette utfor.
Min yngste hadde bestemt seg for at han skulle hoppe i femmern i dag.  Mor var skeptisk, men da vi endelig fikk klarsignal til å hoppe, satt han utfor uten å blunke. Han sto med glans, svært fornøyd med seg selv!
Etter tre hopp, falt han. Og slo seg grundig i hodet.  Det ble tårer og tenners gnissel: Æ skal aldri i hoppbakken igjen! Og dermed var det avgjort.


Men så kom en av gammelgutta i hoppbakken. Han løftet opp lillemann. Trøstet og klappet, tørket briller, strammet bindinger, hvisket ham noe i øret og vips var minsten igjen klar for å hoppe.
Utfor femmer for han, og erklærte da han var ferdig: Æ tok han mamma! Æ va bæst!


Det er fornøyd selvtillit det!